05.11.2020

En liten (hyggelig) update fra meg


Hei alle sammen, og takk for sist! Det begynner å bli en god stund siden sist nå, og gode grunner er det for akkurat det, noe jeg kommer tilbake til. Det har rett og slett vært utrolig krevende og tøft. 

Men, før jeg går inn på det, kan jeg i alle fall fortelle at frem til at ting ble litt kjipt så har det egentlig vært veldig fint, hehe! Jeg har hatt mange koselige kvelder med gode venner og familie, og hverdagen var lett og fin og akkurat slik den skulle være. 

Jeg for min del elsker at temperaturen faller og at mørket stadig kommer tidligere. Jeg elsker sene høst - og vinterkvelder. Jeg liker å tenne lys, sitte med teppe, drikke te, gå turer i mørket, kjenne frosten legge seg på underlaget og se frostrøyken fyke ut av munnene når man snakker. Jeg er faktisk enormt takknemlig for at jeg lever i et land hvor man har skiftende temperaturer og sesonger. Hvor kjedelig hadde det ikke vært med sommer hele året? (Daniel er selvfølgelig uenig med meg her, da han haaater kulde). 

Så kommer vi altså tilbake til det faktum at jeg ikke har hatt det så bra for tiden. Dette har ikke handlet om psyken, heldigvis, og kommer av helt naturlige årsaker. Det har seg nemlig slik at jeg er gravid! Og vi gleder oss helt enormt til Mai 2021, da vi får møte det lille mennesket som stadig vokser inni meg om dagen. 

... men alt til en pris, for å si det mildt. Bare noen uker etter at jeg oppdaget at jeg var gravid kom kvalmen gradvis snikende på. Til å begynne med trodde jeg det bare var morgenkvalme og at det var helt overkommelig. Det skulle altså vise seg å bli mye verre enn som så. Det har endt med lange dager hjemme, mye oppkast, mye soving og et herk og strev i det å klare å holde måltidene nede og ikke kaste opp i mellom. Jeg kan kort si at jeg er utrolig lei(!) av å ligge hjemme og forsøke å overleve i mellom måltid (og jeg er generelt ganske glad i å være hjemme i utgangspunktet så da kan du skjønne alvoret, haha). Men ja, det har vært mange laaange dager. Heldigvis kan jeg minne meg selv på at kvalme og dårlig form ikke er farlig, og at årsaken til det egentlig er veldig positiv. Det har vært en utfordrende periode, og kanskje de to lengste månedene av mitt liv! (Kanskje litt overdrevet, men det føles jo sånn akkurat nå, hehe). Heldigvis har jeg venner og familie som har stilt opp, ringt meg for å høre hvordan det går, en ektemann som drar på butikken og kjøper ditt og datt fordi ditt og datt er det eneste jeg orker, gode venninner som kommer på sykebesøk eller leverer hjemmebakt brød på døra. Jeg er enormt velsigna! 

Nå har jeg hatt flere gode dager i mellom, og ser derfor endelig lyset i enden av tunellen. Det kjipe med dårlig form er jo at jeg ikke har hatt veldig mye tid til å tenke over at jeg faktisk skal ha barn da alt fokus har gått på å kjempe meg gjennom dagene med kvalme og oppkast. Men nå som formen stadig bedres har jeg begynt å glede meg til å tenke fremover! Jeg gleder meg til å planlegge kjøp av babystuff, freake ut over alt vi ikke kan som vi faktisk må lære oss, gleder meg til å kjøpe babyklær (og grine over hvor små sokkene er) og alt annet som kommer med. 

Vi er helt enormt takknemlige for denne lille gaven vi har fått! Det er helt uvirkelig og rart å tenke på at lille jeg (jeg føler meg tross alt som en 16 åring fortsatt) skal bli mamma! Vi ser på dette lille barnet som et bønnesvar og en gave fra Gud, og vi takker og ber for lille baby Thrana hver eneste kveld. 

Nå skal jeg bruke resten av tida hjemme på å hvile skikkelig ut og bli helt frisk igjen. Jeg gleder meg helt enormt til å komme tilbake til jobb og fungere normalt i en hverdag igjen! 

Jeg håper alt står bra til med deg og dine. 

Stor klem fra meg! 

Og PS! Tusen takk for alle varme gratulasjoner på instagram og facebook, det setter vi kjempestor pris på! Det er alltid gøy å dele gode nyheter med mennesker man er glad i! 





30.09.2020

Venter bare på drømmeboligen

 

Det er som om jeg bare vet at noe skal skje snart. Tanken på framtida gir meg sommerfugler i magen. Daniel og jeg har bestemt oss for å ta noen konkrete steg mot den framtida som vi ser for oss og som vi vet at vi vil ha, og søker nå det livet vi faktisk ønsker og drømmer for oss selv. 

Vi har lenge visst at tida her i Trondheim har vært midlertidig. I alle fall det å bo så sentralt og urbant som det vi gjør nå, i en liten leilighet ganske så midt i byen, gåavstand til det meste og med busser til byen hvert tiende minutt. 


Vi har hatt det kjempefint de siste fire årene våre her. Vi flyttet hit i 2016 etter å ha vært litt her og litt der. Jeg vokste opp på Melhus, bodde deretter et år i California, for så å bo siste år hjemme hos mamma og pappa før jeg gifta meg. Daniel vokste opp i Bodø og har så bodd i Levanger fra han var rundt 17 år. Han flytta hjemmefra da han reiste i militæret i 2013, og videre til Steinkjer for å studere. Da vi i 2015 ble mann og kone flytta vi sammen i et lite rødt hus på Ekne, et idyllisk lite sted litt i Nord-Trøndelag, litt sør for Levanger, og der levde vi drømmelivet i et trekvart år. Men ja, dere har vel hørt den historien mer enn nok ganger nå, hehe. Funny enough var det faktisk det året på Ekne at jeg starta å blogge, og bloggen har jo vist seg å åpne opp muligheter for meg, samt vært en fin plattform til å holde penna varm. 

Det var i alle fall høsten 2016 at vi begge ble studenter og flyttet til byen. Her har vi bodd og skapt oss mange gode minner. Men nå er det altså på tide med noe annet, og jeg kan neste ikke vente!

Så langt vet vi faktisk ikke helt hvor vi ender opp, og vi er fortsatt på utkikk etter drømmeboligen. Men vi har noen krav som vi holder fast ved, noe som selvfølgelig snevrer inn markedet men på samme tid gjør oss sikre på at vi ikke blir å ta noen impulsive beslutninger på noe så varig som barndomshjemmet til våre kommende barn. Her ønsker vi å treffe blink på første forsøk, og derfor har vi massevis av is i magen. 

For en stund tilbake gikk jeg en times lang tur rundt på Moholt, langs stien opp mot Dragvoll og ned til Nardo igjen. Sola skinte, det var fredfullt og stille, og jeg kjente meg skikkelig levende og fri. Likevel var det noe i meg som ikke ble helt tilfredsstilt. Det suste stadig biler forbi og jeg var ikke alene...  ikke helt, liksom. Og ja, det var stille, men bare til jeg faktisk begynte å lytte. Og midt i den såkalte stillheten ble jeg bevisst på at det var langt i fra stille. Selv på en søndag kunne lyden av byens pulserende liv rommes som ekko. 

Akkurat nå er vi godt inn i hverdagen igjen. Daniel trives godt i sin nye jobb, og jeg er også tilbake til rutiner igjen. Ting faller stadig mer og mer på plass, og nå er det egentlig bare drømmehuset som mangler. Vi ber helt konkret om at huset skal dukke opp før jul. Be gjerne med oss om det! 

Ellers håper jeg alt står bra til med deg og dine! Nyt den absolutt vakreste årstiden av alle (høsten)! Klem fra meg. 

Mathilde. 



18.09.2020

Lag deg en god dag


Hei kjære venner! Jeg ønsker bare å stikke innom for å ønske deg en strålende god morgen! 

Det er endelig fredag! Det regner uten like utenfor, og jeg er stuptrøtt. Det har vært lite søvn den siste tida + at det (uten å overdrive) skjer noe hele tiden! Ikke at jeg har noe i mot å gjøre ting, for alt de som "skjer" er jo hyggelige ting, som å møte venner, dra på selskap og være med familie. Alt av hendelser som jeg trives med. Men man merker det jo på kroppen at man ikke har fått så mye sitte-ned-tid, om du skjønner, hehe. 

I dag skal jeg på jobb, og i kveld blir det en ROLIG fredag, og jeg gleder meg heeeelt enormt til det. Vi får besøk av en av våre favoritter for å spise, henge, spille spill og se film, så det blir koselig og avslappende. Ellers er det konfirmasjon i helga, familietid og kirke. 

Jeg ønsker deg en nydelig dag videre, tross regnvær og grått utenfor.  "Lag deg en god dag" som jeg hørte en dag - og straks begynte å bruke. For hvorfor ikke bare bestemme seg for at i dag blir en skikkelig GOD dag? Man kan se på omstendighetene: at det regner, at man er trøtt, at man må på jobb selv om alt man egentlig vil er å ligge under ei varm dyne med en kopp te, at man er sliten og ikke orker ditt og datt.... ja, med blikket festet på alt det blir det kanskje litt mørkt. Så derfor velger jeg i dag, og jeg håper du vil være med meg, å lage en god dag! LAG DEG EN GOD FREDAG! 

Vi blogges! 


Mathilde.  

16.09.2020

Til deg som kjøpte boka mi

 

JEG MÅ BEGYNNE DETTE INNLEGGET MED Å SI TUSEN HJERTELIG TAKK! Tusen takk til deg som har kjøpt boka mi, som har delt innlegg på Instagram og Facebook, og for de mange hyggelige tilbakemeldingene jeg har fått fra flere. Det varmer hjertet mitt at du tar deg tid til å sende meg melding, dele hva du tenkte da du leste, vise meg dine favoritter og være ærlig om hva du syntes. 

Hvis du har kjøpt boka mi - og likte den - så håper jeg at du vil gjøre meg den tjeneste å spre ordet om den videre! 

Fortell andre om boka, legg ut bilder på sosiale medier med dine favoritter fra samlingen, anbefal boka til venner og bekjente, eller kanskje er boka en perfekt julegave til en venn du er glad i? Hjelp meg å spre den lille biten jeg har gitt i form av denne tekstsamlingen til flere enn de nærmeste. Jeg håper så mange som overhode mulig får mulighet til å lese den! Her kan du virkelig være til stor hjelp for meg!

 For de som ønsker å kjøpe boka i gave til noen (eller til seg selv selvfølgelig) så vil jeg mer enn gjerne møtes og signere/skrive en personlig hilsen inni! Det er kanskje en fin gave å gi til en venn? 


Og igjen: Tusen takk for de fine tilbakemeldingene, støtten og de oppmuntrende ordene jeg har fått! Det setter jeg enormt stor pris på! 

Du kan kjøpe boka på nett: HER 

Instagram: @mathildethrana @en_liten_bit (Tagg meg så jeg kan reposte!) 


STOR KLEM FRA MEG TIL FINE DERE!

    Mathilde

01.09.2020

Kjærlighet ser ut som noe

 

Da jeg gikk bibelskole i Bethel, Redding var det spesielt en ting som ble sittende igjen i meg og som jeg siden har blitt påmint om og om og om igjen. Nemlig det faktum at love looks like something, altså at kjærlighet ser ut som noe. 

Ja, man kan beskrive kjærlighet med så mange ord som overhode mulig, men jeg tror likevel at kjærlighet har et utseende - og da ikke rent fysisk, men i de gjerninger og holdninger vi gjør oss. 

Har du noen gang tenkt over at måten du ter deg på kan være med på å danne et bilde på hva kjærlighet er - og eventuelt ikke er? 


Jeg tror mange av oss (om ikke alle?) ønsker å gjøre godt, si gode ting og være god. Det tror jeg er en arv som sitter i oss. Vi ønsker å være gode mot de rundt oss og vi ønsker oss et samfunn hvor vi møter mennesker med kjærlighet og respekt. Men er det så lett, alltid? Klarer vi egentlig å være kjærlighet og bære holdninger som utstråler nettopp dette i møte med situasjoner hvor alt i oss ønsker å rettferdiggjøre oss selv og stå på vårt, i stahetens navn? 

Jeg blir alltid testa i situasjoner hvor min egen stolthet står på spill. I situasjoner hvor jeg føler at jeg må forsvare meg selv eller noen jeg er glad i, må forsvare troa mi, må rettferdiggjøre meg selv eller bare heve meg selv fordi jeg føler meg trua. I slike situasjoner kjenner jeg at jeg er alt annet enn det jeg egentlig ønsker å være. Alt annet enn kjærlighet. 

De gangene jeg føler meg urettferdig behandla er det så mye lettere å bare la sinnet boble inni meg og frese til neste jeg møter om at han eller hun er en drittsekk eller ei drittkjerring. Selvfølgelig føles det bedre i øyeblikket å være pissed og snakke drit. Men er det kjærlighet? Skal vi bare la det gå? Eller kan vi da faktisk stoppe oss selv og gripe tak i tankene som kommer? For om du ønsker et samfunn full av kjærlighet, så er det bare en ærlig sak at du ikke har makt over andres holdninger eller gjerninger. Det er ikke mye du kan gjøre med de rundt deg. Det du kan gjøre noe med er uten tvil deg selv! Din reaksjon, din holdning og dine tanker er i kontroll av deg selv og ingen andre. Så om du blir møtt med urettferdighet, nedlatende holdninger eller til og med hat - kan du ikke da telle til ti og minne deg selv på at det er du som styrer din egen vilje, ingen andre. Du er fri til å ta valg som reflekterer kjærlighet, uavhengig av andres valg som kanskje er noe helt annet enn dine. 

Så hva er da dette kjærlighetens utseende? Hva betyr det at kjærlighet ser ut som noe? 

Jeg tror kjærlighet er tålmodig. Jeg tror kjærligheten er god. Jeg tror at å være kjærlig betyr å ikke misunne, men faktisk unne. Jeg tror kjærlighet betyr å ikke skryte av seg selv, men sette andre foran seg selv. Jeg tror kjærlighet handler om å gi slipp på sinne og bitterhet ut fra egen stolthet, og klare å gå videre - om så vedkommende som har gjort deg urett fortjener det eller ikke. 

Kjærlighet ser ut som det å la en annen komme foran deg i køen, selv etter at vedkommende stjal parkeringsplassen din utenfor butikken og gikk forbi deg med et hånlig blikk. Jeg tror kjærlighet ser ut som det å tilgi en venn som ikke bad om tilgivelse. Jeg tror kjærlighet ser ut som det å snakke godt om og tenke godt om de rundt deg, uavhengig av hvem de er. Jeg tror kjærlighet handler om å si unnskyld, tåle å innrømme at du tok feil og velge å la din egen sans for rettferdighet legges til side for en relasjons beste. Jeg tror kjærlighet handler om å søke det beste i mennesker. 

Det begynner med deg selv. Det er faktisk slik at det å gi et smil vil kunne smitte til et nytt. Det å møte et blikk vil varme et hjerte. Det å gi et godt ord vil egge opp til tusen nye. Din lille stolthet satt til side for å velge å være kjærlighet vil danne ringvirkninger. Derfor kan du og jeg være med på å skape et samfunn hvor kjærlighet har et tydelig utseende - og er gjenkjennbart for mennesker vi møter. 

16.08.2020

Sommeren slipper taket -


Hei kjære venner! Jeg håper alt står bra til med hver og en av dere! Selv har jeg jo hatt min første jobbeuke etter sommerferien. Plutselig så var hverdagen der, liksom! Det gikk skremmende fort.  


I dag var vi på møte i Betel for første gang siden ferien (og før corona egentlig), og det var veldig godt å se og møte folk igjen! Videre dro vi på lunsj med to gode venner, og ruslet videre rundt i Trondheim i sola.



Det har vært en lang og fin sommer, men jeg må faktisk innrømme at jeg er et hverdagsmenneske. Jeg syns det er så godt å se studentene strømme tilbake til byen og se hvordan alt bare våkner til live igjen. 

Nå er Daniel og jeg klare for en hverdag hvor ingen av oss er studenter lengre. Haha. Det har vært noen år med studieliv, men nå går vi altså en ny fase i møte. Det blir jo en helt annen hverdag enn før, og det ser vi frem til! Daniel har jo vært klar for å være ferdig med studie siden dagen han BLE student, haha, så det at han endelig er ute i arbeidslivet er noe jeg virkelig unner ham!  


Nå er det jakten på huskjøp som står for dør for oss videre, men vi har is i magen og stresser ikke med noe. Nå står jo høsten for dør også, og den gleder jeg meg til! Jeg syns uten tvil at høsten er den fineste årstida, er du ikke enig? Fargerike blader, temperaturen som rolig synker og den pulserende hverdagen med alle mennesker og rutiner i som vekkes til live... Og så nyter vi tida mot mørkere og koseligere kvelder! 

Takk for alt, kjære sommer, men nå må du slippe taket. 

Jeg håper du har en kjempefin søndag og at du nyter sola! 
Stor klem fra meg (aka oss).

Vi blogges! 



06.08.2020

Når en fremmed blir ditt viktigste menneske i livet



Tenk at vi to har vært kjærester i 8 år. Det er ganske lenge. Jeg husker selv da vi hadde vært sammen i bare et par år, at vi alltid så på de parene som hadde vært sammen så lenge, og bare: åååy... Haha. Men nå er det litt sånn: selvfølgelig er vi sammen etter 8 år, vi er in it for life, haha! 

Nå syns jeg det er rart å tenke på tiden før Daniel. Det er rart å tenke på at jeg en gang i tida eksisterte uten å kjenne ham, liksom. Skjønner du hva jeg mener? Hvordan kan en fremmed plutselig bli ditt aller viktigste menneske i livet, liksom?  


I løpet av våre siste 8 år har vi hatt det enormt fint! Vi har reist masse, giftet oss, begge har tatt bachelorutdanning, kjøpt leilighet, hatt tåpelige diskusjoner om hvem som gjør minst og mest husarbeid, kjøpt bil (og byttet bil) ledd oss ihjel, fått oss kanin ut av det blå og egentlig helt uten å tenke gjennom det... 

Nå er vi i en veldig spennende periode av livet: med mulig salg av leilighet snart, og etterhvert kjøpe oss hus! Livet kommer som det er, og man møter det når det kommer. Og vi sier straks farvel til "student-leilighet-i-byen" epoken, for å skvise oss inn blant de voksnes rekker. (Du vet, sånn på utsiden i alle fall)...  


Jeg vet ikke helt om jeg har hatt flaks, at vi er veldig like eller om vi rett og slett har knekt koden, haha, men sammen svever vi fortsatt. Vi leker, lever og nyter dagene sammen. Jeg kan med hånda på hjerte si at Daniel er livets største velsignelse for meg. 


Hurra for 8 år sammen, for 5 år som herr og fruttelirutteliru, for et herlig, spennende og rikt liv, for gode mennesker rundt oss, og for livets ulike sesonger og epoker! May the rest of our lives be the BEST of our lives! 

05.08.2020

Hvem følger du?


Hei kjære deg! Hvordan går det? Her kommer dagens visdomsord fra moi. Hehe, neida (men joda). Det er rett og slett bare noen tanker jeg har gjort meg i det siste. Og viktige tanker, om jeg så må få si det selv. 

Jeg har skrevet et innlegg om lignende greier før som du kan lese ved å trykke her. Jeg tror nemlig ikke jeg kan få snakket nok om dette temaet - nemlig ansvaret vi har for hva vi eksponerer oss selv for, og hvor viktig det er.  


Ja, så har jeg kommet til det punktet at sosiale medier er noe jeg rett og slett trenger å ta litt avstand fra som jeg skrev i et tidligere innlegg. Ikke at jeg kommer til å slette kontoene mine, for de har jeg god nytte av med tanke på mange ting: markedsføring for egen bok og egen skriving, følge med på hva som skjer i mennesker jeg er glad i sine liv og sosialt. MEN(!) - det skal likevel sies at jeg blir mer og mer bevisst på egen bruk, og det er jeg enormt takknemlig for at jeg har blitt. Det føles enormt godt å ikke åpne de ulike appene og scrolle - men heller åpne ei god bok! 

Jeg vet at mange bruker SoMe til så mangt og at man kanskje ikke ønsker eller føler at man kan slette alt mulig bare for å få litt fred. I know, jeg tenker jo sånn selv. Det er som om man har bygget seg et helt digitalt liv, og da er det vanskelig å bare takke for seg. Men da kan man i alle fall være litt bevisst på hva man ser på og hvem man faktisk følger. For om sosiale medier, si Instagram, skal få stjele så utrolig mye av tiden din i løpet av en dag - og videre i løpet av en uke, en måned, et år, et tiår... (... et liv!), så er det kanskje en ide å være bevisst på hva du fyller deg med. Er du ikke enig? 

Så når du da scroller på Instagram: hva er det da som dukker opp i feeden din? Hvem er det som får lov til å påvirke deg og fortelle deg at du er (eller ikke er) bra nok? Hvem får fortelle deg at det du gjør er (eller ikke er) interessant eller kult eller spennende? Ja, vi kan snakke om denne lille responsen vi gir (eller ikke gir) hverandre som heter likes. MEN - kan vi ikke også snakke om det vi faktisk eksponerer oss selv for i feeden vår - ja, den vi faktisk har valgt ut helt selv? For er det ikke du selv som har håndplukket hvem du skal "følge" på insta? Jeg har i alle fall trykket "følg" på alle de jeg følger på min profil, og jeg er ganske sikker på at de som følger meg har valgt det samme. 

Det er nemlig vi selv som velger hva som dukker opp på instagram - ved det å velge hvem du følger. Vi kan ikke bestemme hva andre legger ut, men du kan velge om du skal eller ikke skal følge vedkommende. Husk det. Det er ditt eget ansvar, vet du. 

Jeg har i flere situasjoner gått inn og sluttet å følge profiler som jeg i etterkant har innsett har vært giftige for meg. Ikke giftige i seg selv nødvendigvis - men for min sinnstilstand, for den jeg er, for det jeg trenger og for mitt eget indre liv. For kanskje har noen profiler fått meg til å sammenligne meg selv på en negativ måte, eller jeg har blitt irritert av innholdet på feeden eller noe. Det er jo mye som kan prege oss - både negativt og positivt - ved å se andres digitale liv på de ulike plattformene. Kanskje sammenligner vi oss (og kanskje taper vi?), kanskje irriterer vi oss, kanskje føler vi oss stygge fordi andre ser så utrolig fine ut på bildene sine, eller vi føler at livene vi lever er dårligere enn de som andre fremmer via sosiale medier. Vi kan derfor spørre oss selv: er denne profilen noe som bærer god frukt i livet mitt? Får jeg noe positivt ut av denne profilen? Hvis svaret er nei ville jeg ha sluttet å følge med en eneste gang. Velg heller de profilene som inspirerer, motiverer eller gleder deg! Velg profiler som fremmer gode verdier som stemmer overens med dine. Velg profiler som motiverer deg til å bli et bedre menneske. Velg profiler som gjør at du ønsker å yte maks, leve livet og ha det bra med deg selv. Velg selv at om så sosiale medier skal være en del av livet ditt, så skal det være noe positivt! 

Hvorfor følge noen som bare stjeler tiden din grunnet timesvis av scrolling - også er det ikke engang en positiv input!? 

03.08.2020

Instagram: en_liten_bit


Hei alle sammen! Her er min nye "forfatter"-insta, if you will, hvor du kan følge meg videre. Her kommer jeg til å publisere innlegg som inspirerer til skriving og lesing, samt en del reklame for egen bok som tekstutdrag, og kanskje noen tanker rundt de ulike tekstene. Jeg håper dere vil følge profilen - og del gjerne! 

Jeg personlig eeelsker litteratur og språk, og håper derfor at både boka mi og denne profilen kan være en inspirasjon til alle som liker å lese og/eller skrive, eller som rett og slett ikke har oppdaget litteraturens nydelige verden! 

Trykk på bildet for å komme til profilen (eller trykk her)





Vi blogges snart. 
Klem fra meg. 
Mathilde. 


31.07.2020

En liten hemmelighet


Hei venner! Hvordan går det? 
Du kan kanskje skjønne at jeg selv er litt i ekstase, for nå er det rett før boka mi kommer i posten! For bare noen dager siden fikk jeg sendt omslaget - og her er den altså: 

Det er nesten for godt til å være sant at lille meg skal ha navnet mitt på en ekte bok! Det er jo nettopp dette som har vært drømmen min, og nå skjer det altså. Dette har uten tvil gitt meg masse motivasjon til å stå på videre, og til å fortsette å produsere... 

- og her kommer en liten hemmelighet: jeg har allerede fullført enda en tekstsamling! Jeg klarer rett og slett ikke å holde fingrene i ro: jeg bare må skrive, skrive, skrive. Så jeg tror nok at dette bare er et springbrett mot videre skriving. Jeg håper i alle fall det. 


Hvis du enda ikke har bestilt en kopi så må du mer enn gjerne sende meg ei melding så får vi fiksa det! 

Ellers håper jeg at du nyter resten av sommeren og at du er klar for en herlig og ny hverdag i vente. 

Stor klem fra meg! 
Vi blogges. 
Mathilde.