9. Mars. 2021 - ventetid

 

Hei kjære deg! Hvordan går det med deg? Jeg håper alt står bra til, tross at været viser seg å være helt idiot med tanke på at vi faktisk er inn i første vårmåned... (Skulle det ikke ha vært sol og hestehov nå?) 

Jeg sov lenge i dag. LENGE. Og det var uten tvil nødvendig. De siste ukene har jeg sovet skikkelig dårlig. Det kan godt hende det kommer av at jeg nå er inn i tredje trimester, at magen og kroppen generelt er tyngre, at blæra får mindre plass og alt det som følger med... Heldigvis er jeg hjemme for tida og kan ta igjen den tapte søvnen senere på dagen. For meg er det helt kritisk å få nok søvn og nok hvile for ikke å gå på en smell med hodepine, svimmelhet eller kvalme og oppkast. 

I går sov jeg alene i egen seng. Daniel er på jobbtur, og jeg merket at det var vanskelig å klare å sovne uten ham ved min side. Før jeg la meg scrollet jeg på Instagram og så hvordan en småbarnsmor delte en kort historie om hvordan hun hadde vært helt utslitt og sagt til Gud at hun ikke orket en dag til med samme tempo. Hun våknet dagen etterpå og hadde en helt fantastisk dag. Jeg bestemte meg derfor for å velge samme taktikk. Jeg bad til Gud om at jeg skulle klare å sove natta igjennom uten å våkne opp for å tisse eller skifte posisjon på grunn av ubehag osv. Jeg våkna kl. 07.00 og hadde faktisk sovet heeele natta - uten en eneste tissepause eller ubehagelig posisjon. Takk, Jesus! Jeg snudde meg på siden og lukket øynene, og vipps så våknet jeg klokka 11.00. 

Nå sitter jeg her med formiddagskaffen og spiser frokost, og det føles så godt å være uthvilt for en gangs skyld. Nå gleder jeg meg til at Daniel kommer hjem om bare noen timer. Han har bare vært borte ei natt, men jeg merker at jeg er mye mer "avhengig" av Daniel for tida enn ellers. Kanskje er det baby i magen som savner pappaen sin, hehe.

Per dags dato har jeg mange tanker i hodet, og hadde faktisk en liten krise-meltdown med Daniel en dag for ikke så lenge siden. Heldigvis kjenner mannen min meg godt nok til å hvite at alt kaoset jeg har i hodet er kaos nettopp fordi jeg ikke har det skrevet ned - og derfor foreslo han å skrive ei liste over de tingene som jeg stressa over; være det at vi enda ikke har kjøpt stellebord, at vi må kjøpe hus, at vi måtte ta oppvasken (haha) og hva vi skulle ha til middag. Store og små ting i en og samme mølje blir altså kaos. 

Ikea: "Er denne fin å ha til baby?" 

Vi er i en periode nå om dagen hvor vi venter. Vi venter på våren. Vi venter på baby. Vi venter på hus. Og hus er kanskje den tingen som opptar tankene aller mest akkurat nå. 

Vi har noen hus vi er nysgjerrige på, og er derfor i en prosess hvor alt vi tenker på er nettopp dette: hus, hus, hus. Det er jo ingen hemmelighet at vi ikke ønsker å oppdra barn i en leilighet på 31 kvm, haha. Målet er å kjøpe hus nå så fort som overhode mulig, og rekker vi ikke å flytte inn før babyen kommer så er det heldigvis ingen krise, og da har vi jo faktisk et hus som venter på oss. Da vi ble gravide i slutten av august trodde vi jo at vi skulle rekke å kjøpe hus før jul, men fant altså aldri et hus som vi faktisk ville ha. Derfor er vi altså her vi er nå, snart i uke 30, snart fødsel - og uten hus. MEN! Vi har troa, og ser allerede nå at våren byr på nye spennende muligheter. 

Ellers er det mye liv og spark i magen om dagen, og det er selvfølgelig veldig gøy. Nå er det bare 80 dager igjen til termin - og vi har begynt å glede oss voldsomt mye til å møte den lille i magen! Faktisk er det nesten alt jeg tenker på (når jeg ikke tenker på huset vi ønsker oss, hehe). 80 dager!!! Det er faktisk bare litt over 2,5 måned det. Fy søren, så fort det går nå!