Not a happy preggo

 

Ok, er det bare meg eller har januar vart i typ fire måneder? Det føles som en evighet siden nyttår, og jeg er gørrlei vinteren nå! Men jo da, det kan godt ha mye å gjøre med at jeg faktisk går og venter på våren og på vår lille vår/sommer-baby.   

Til uke som kommer går jeg inn i uke 25 av dette svangerskapet. Plutselig har ukene begynt å rase avsted, og det er jeg glad for. Forhåpentligvis går ukene og månedene fort frem mot varme, sol og vår!... og mot fødsel. (SJUKT Å SI!) 

Jeg skal være ærlig med dere. Jeg er ikke av de veldige tilfredse gravide... De finnes, det er jeg helt sikker på(!), men jeg er bare ikke så heldig å havne inn under den kategorien denne gangen, haha. Jeg klarer for eksempel ikke å si som mange andre: "Jeg har aldri følt meg finere." Mesteparten av tida føler jeg meg oppblåst, tung og med bollekinn som stadig finner nye veier rundt fjeset. Jeg føler meg litt som en elefant i vekst. Jeg syns dessuten det er stress å våkne opp med full blære, vondter hist og her, smerter som kommer og går i bekken og lysk - og følelsen av at alt jeg gjør er oppoverbakke, og at jeg må sette meg ned etter en tur på butikken. Som jeg sa: not a happy preggo.

Men så kan jeg jo sitte sent en kveld og slappe av, puste ut og nyte en kopp te - og plutselig kjenne bevegelse fra inne i magen. Et lite spark eller to. Jeg stopper så opp, legger hånda på magen og kjenner etter. Lytter. Smiler. Og føler meg med ett som den heldigste i hele verden. All utmattelse, all kvalme, vondter hist og her, ubehag... det har plutselig ingenting å si. For kroppen min er faktisk ganske så fantastisk spør du meg! 

Kroppen min produserer et helt nytt menneske. Ei lita jente. Jeg bærer henne inni meg hver eneste dag. Hun beveger seg, lever, smatter, sparker... hun finnes! Ingen har noensinne fått lov å være nærmere enn denne jenta mi er akkurat nå: for snart vil hun komme ut, og da vil vi gå et nytt eventyr i møte. Men akkurat nå - her og nå - straks i inngangen av uke 25 - er jeg så heldig å få ha henne med meg overalt hvor jeg går. Og hun er helt og fullstendig mi! (og Daniel si så klart, hehe). 

Så kanskje er jeg litt happy preggo likevel...? Jeg ville i alle fall aldri byttet dette mot noe annet i verden, tross alt! (Og det sier litt om hvor fantastisk det egentlig er å være gravid!) Jeg syns det skal være lov å sutre litt en gang i blant, lov å innrømme at man har det litt kjipt og være ærlig om at det å være gravid faktisk er ganske så tøft! 

Men på samme tid er man kanskje lykkeligere enn man noensinne har vært... Jeg er i alle fall det♡ 

Der en opplevelse ikke alle er like heldige å få oppleve. Og noe av det fineste med hele opplevelsen er at den er helt unik for nettopp meg og min reise! Ingen andre vil ha samme graviditet, samme tanker, samme erfaringer eller samme opplevelser som det jeg har. Det er en unik reise som jeg og min kropp får gå gjennom helt selv! Jeg er heldig. Heldig og glad. 

Men jo da. Jeg gleder meg likevel til å være ferdig med å være gravid... 

Mathilde.