"Jeg vet best, fordi dette står i Bibelen"

 

Jeg er både oppvokst i en kristen familie og omgås i dag venner og nære fra kristne miljøer. Gjennom livet har jeg lært mye om kjærlighet. Ja, det er faktisk grunnmuren til den kristne tro må du vite. For oss kristne er det likevel fort gjort å glemme seg og bli lurt inn i de religiøse lover og regler som faktisk er å finne i den boka vi følger som vårt daglige brød. Ja, jeg snakker så klart om Bibelen. 

Jeg har gjennom livet blitt møtt med fordommer og skepsis når det kommer til min tro. Folk rynker litt på bryna og antar at jeg mener ditt og datt, og at jeg er slik og slik, fordi jeg forteller dem at jeg er kristen. I mange situasjoner opplever jeg å få meninger pålagt meg som jeg ikke engang har ytret, rett og slett fordi folk har hørt at kristne er sånn og kristne mener slik. Og jeg spør meg selv ganske ofte: hvem er disse kristne menneskene som danner stereotypiene som gjør at folk setter meg som kristen i den samme båsen? Og hvorfor er de så sinte, såra, krenka og irriterte på meg for det jeg tror på, uten å i det hele tatt kjenne meg? 

Jeg har selv møtt kristne som ytrer holdninger om at de vet best. Kristne som har lest Bibelen, vokst opp i kirke og menighet, gjerne vokst opp i kristne eller religiøse familier og kjenner til lovene og reglene: Slik er det. Slik har det alltid vært. Slik skal det være. Og jeg tar meg ofte i å bli irritert på slike kristne. Ikke at det i seg selv er så bra heller, men det er vel litt som å bli litt irritert på et søsken en gang i blant. Og grunnen til dette er enkel: de evner ofte ikke å granske og undre litt på det de har lært. De stiller ikke lengre spørsmål; nei, for de har jo vokst opp med ditt og datt som sannheter. Men hva skjer så når du vokser opp og blir konfrontert med situasjoner hvor du må vise integritet, ha ryggrad og samtidig vise kjærlighet? Hva velger du da? Skal du da møte situasjonen med at, her vet jeg best fordi dette står i Bibelen - eller velger du å søke Gud, granske Bibelen og forsøke å kjenne Guds hjerte i situasjonen du møter? 

Jeg har selv lest hele Bibelen, og likevel møter jeg kristne som har tolket det som står på en annen måte enn jeg. Det finnes store og små diskusjoner i de kristne kretser hvor man rett og slett ikke blir helt enige. Hva er rett og hva er galt? Hva mener Gud? Hva mener Bibelen, og hvorfor står det slik det står? Er alt relevant til oss i dag, eller finnes det faktisk noe i Bibelen som ble skrevet direkte til de menneskene som levde i den tiden for så mange år siden? 

Jeg tror det kan være en fordel å være nysgjerrig på egen tro, nysgjerrig på Bibelen og nysgjerrig på kjente temaer som vi tror vi kan alt om, men som vi kanskje ikke har gransket før. 

De "rett-troende" står gjerne på sitt. De vet best. De kan Bibelen. De står støtt og mangler nysgjerrighet. Jeg tror ikke det er disse som gjør den lille forskjellen i menneskers liv. Den Jesus jeg leser om i Bibelen går ikke rundt med pekefingeren og deler ut skyld, anklager og ser ned på mennesker som har gjort (eller gjør) feiltakelser som gjør dem vondt. Visste du at synden i seg selv ikke handler om å gjøre feil ut i fra en liste med regler, men faktisk det å gjøre seg selv vondt? Det er jo nettopp derfor Gud ønsker at vi skal la være. Han ønsker oss det aller beste, fordi han er en GOD Gud! Han er ikke en lovisk Gud. Han er full av nåde, omsorg og kjærlighet. Den Jesus jeg leser og lærer om når jeg leser i Bibelen ser mennesker i øynene, med oppriktig kjærlighet og omsorg. Han peker ikke ut alle syndene og feilene til menneskene han møter; nei, tvert i mot peker han ut sannhetene om hvem de egentlig er og reiser dem opp fra sanden iført nye klær og en ny identitet - i fullstendig frihet fra det som ligger bak! 

Dette står jeg ved. Godheten. Først og fremst. Man kan stå på sitt og mene at Bibelen er en bruksanvisning med lover og regler om hvordan å leve et syndfritt og perfekt liv. Og til de som tolker Bibelen slik... vel, lykke til. Jeg tolker Bibelen annerledes. Jeg leser om en god Gud og en god Jesus. Jeg leser om en god venn. Jeg leser om en som først og fremst lærer oss hvordan å leve i kjærlighet og omsorg ovenfor andre - og seg selv. 

Jeg tror derfor ikke det er de rett-troende som skal forandre verden. Det var langt i fra de rett-troende fariseerne som forandret verden i alle fall. Det var én mann. Og den arven han bar har vi fått i dag. Så hvorfor ikke åpne Bibelen med nye øyne i dag, og spørre deg: Hvordan kan jeg leve og ligne Jesus mest mulig? Hva er egentlig den røde tråden i denne tykke boka med tynn skrift som vi bruker daglig for å lære mer om Gud? 

Hva var det Jesus underviste mens han gikk her? Er ikke dette noe å granske litt nærmere? Jeg antar nemlig at han prioriterte det som var aller viktigst av absolutt alt, ettersom tida hans her var knapp... Hvis du har liten tid og skal formidle et budskap så plukker vel du også ut det mest sentrale og det aller viktigste, eller hva? 

Så hva er fellesnevneren her? Hva er det Jesus underviser? Lover og regler? Fordømmelse? Hvordan å leve og være perfekt? Eller brukte han den lille tida si her på jorda til å undervise noe ganske annet, og noe ganske så enkelt? 

Ordet begynner på Kj og slutter på ...ærlighet.