En liten (hyggelig) update fra meg

Hei alle sammen, og takk for sist! Det begynner å bli en god stund siden sist nå, og gode grunner er det for akkurat det, noe jeg kommer tilbake til. Det har rett og slett vært utrolig krevende og tøft. 

Men, før jeg går inn på det, kan jeg i alle fall fortelle at frem til at ting ble litt kjipt så har det egentlig vært veldig fint, hehe! Jeg har hatt mange koselige kvelder med gode venner og familie, og hverdagen var lett og fin og akkurat slik den skulle være. 

Jeg for min del elsker at temperaturen faller og at mørket stadig kommer tidligere. Jeg elsker sene høst - og vinterkvelder. Jeg liker å tenne lys, sitte med teppe, drikke te, gå turer i mørket, kjenne frosten legge seg på underlaget og se frostrøyken fyke ut av munnene når man snakker. Jeg er faktisk enormt takknemlig for at jeg lever i et land hvor man har skiftende temperaturer og sesonger. Hvor kjedelig hadde det ikke vært med sommer hele året? (Daniel er selvfølgelig uenig med meg her, da han haaater kulde). 

Så kommer vi altså tilbake til det faktum at jeg ikke har hatt det så bra for tiden. Dette har ikke handlet om psyken, heldigvis, og kommer av helt naturlige årsaker. Det har seg nemlig slik at jeg er gravid! Og vi gleder oss helt enormt til Mai 2021, da vi får møte det lille mennesket som stadig vokser inni meg om dagen. 

... men alt til en pris, for å si det mildt. Bare noen uker etter at jeg oppdaget at jeg var gravid kom kvalmen gradvis snikende på. Til å begynne med trodde jeg det bare var morgenkvalme og at det var helt overkommelig. Det skulle altså vise seg å bli mye verre enn som så. Det har endt med lange dager hjemme, mye oppkast, mye soving og et herk og strev i det å klare å holde måltidene nede og ikke kaste opp i mellom. Jeg kan kort si at jeg er utrolig lei(!) av å ligge hjemme og forsøke å overleve i mellom måltid (og jeg er generelt ganske glad i å være hjemme i utgangspunktet så da kan du skjønne alvoret, haha). Men ja, det har vært mange laaange dager. Heldigvis kan jeg minne meg selv på at kvalme og dårlig form ikke er farlig, og at årsaken til det egentlig er veldig positiv. Det har vært en utfordrende periode, og kanskje de to lengste månedene av mitt liv! (Kanskje litt overdrevet, men det føles jo sånn akkurat nå, hehe). Heldigvis har jeg venner og familie som har stilt opp, ringt meg for å høre hvordan det går, en ektemann som drar på butikken og kjøper ditt og datt fordi ditt og datt er det eneste jeg orker, gode venninner som kommer på sykebesøk eller leverer hjemmebakt brød på døra. Jeg er enormt velsigna! 

Nå har jeg hatt flere gode dager i mellom, og ser derfor endelig lyset i enden av tunellen. Det kjipe med dårlig form er jo at jeg ikke har hatt veldig mye tid til å tenke over at jeg faktisk skal ha barn da alt fokus har gått på å kjempe meg gjennom dagene med kvalme og oppkast. Men nå som formen stadig bedres har jeg begynt å glede meg til å tenke fremover! Jeg gleder meg til å planlegge kjøp av babystuff, freake ut over alt vi ikke kan som vi faktisk må lære oss, gleder meg til å kjøpe babyklær (og grine over hvor små sokkene er) og alt annet som kommer med. 

Vi er helt enormt takknemlige for denne lille gaven vi har fått! Det er helt uvirkelig og rart å tenke på at lille jeg (jeg føler meg tross alt som en 16 åring fortsatt) skal bli mamma! Vi ser på dette lille barnet som et bønnesvar og en gave fra Gud, og vi takker og ber for lille baby Thrana hver eneste kveld. 

Nå skal jeg bruke resten av tida hjemme på å hvile skikkelig ut og bli helt frisk igjen. Jeg gleder meg helt enormt til å komme tilbake til jobb og fungere normalt i en hverdag igjen! 

Jeg håper alt står bra til med deg og dine. 

Stor klem fra meg! 

Og PS! Tusen takk for alle varme gratulasjoner på instagram og facebook, det setter vi kjempestor pris på! Det er alltid gøy å dele gode nyheter med mennesker man er glad i!