01.09.2020

Kjærlighet ser ut som noe

 

Da jeg gikk bibelskole i Bethel, Redding var det spesielt en ting som ble sittende igjen i meg og som jeg siden har blitt påmint om og om og om igjen. Nemlig det faktum at love looks like something, altså at kjærlighet ser ut som noe. 

Ja, man kan beskrive kjærlighet med så mange ord som overhode mulig, men jeg tror likevel at kjærlighet har et utseende - og da ikke rent fysisk, men i de gjerninger og holdninger vi gjør oss. 

Har du noen gang tenkt over at måten du ter deg på kan være med på å danne et bilde på hva kjærlighet er - og eventuelt ikke er? 


Jeg tror mange av oss (om ikke alle?) ønsker å gjøre godt, si gode ting og være god. Det tror jeg er en arv som sitter i oss. Vi ønsker å være gode mot de rundt oss og vi ønsker oss et samfunn hvor vi møter mennesker med kjærlighet og respekt. Men er det så lett, alltid? Klarer vi egentlig å være kjærlighet og bære holdninger som utstråler nettopp dette i møte med situasjoner hvor alt i oss ønsker å rettferdiggjøre oss selv og stå på vårt, i stahetens navn? 

Jeg blir alltid testa i situasjoner hvor min egen stolthet står på spill. I situasjoner hvor jeg føler at jeg må forsvare meg selv eller noen jeg er glad i, må forsvare troa mi, må rettferdiggjøre meg selv eller bare heve meg selv fordi jeg føler meg trua. I slike situasjoner kjenner jeg at jeg er alt annet enn det jeg egentlig ønsker å være. Alt annet enn kjærlighet. 

De gangene jeg føler meg urettferdig behandla er det så mye lettere å bare la sinnet boble inni meg og frese til neste jeg møter om at han eller hun er en drittsekk eller ei drittkjerring. Selvfølgelig føles det bedre i øyeblikket å være pissed og snakke drit. Men er det kjærlighet? Skal vi bare la det gå? Eller kan vi da faktisk stoppe oss selv og gripe tak i tankene som kommer? For om du ønsker et samfunn full av kjærlighet, så er det bare en ærlig sak at du ikke har makt over andres holdninger eller gjerninger. Det er ikke mye du kan gjøre med de rundt deg. Det du kan gjøre noe med er uten tvil deg selv! Din reaksjon, din holdning og dine tanker er i kontroll av deg selv og ingen andre. Så om du blir møtt med urettferdighet, nedlatende holdninger eller til og med hat - kan du ikke da telle til ti og minne deg selv på at det er du som styrer din egen vilje, ingen andre. Du er fri til å ta valg som reflekterer kjærlighet, uavhengig av andres valg som kanskje er noe helt annet enn dine. 

Så hva er da dette kjærlighetens utseende? Hva betyr det at kjærlighet ser ut som noe? 

Jeg tror kjærlighet er tålmodig. Jeg tror kjærligheten er god. Jeg tror at å være kjærlig betyr å ikke misunne, men faktisk unne. Jeg tror kjærlighet betyr å ikke skryte av seg selv, men sette andre foran seg selv. Jeg tror kjærlighet handler om å gi slipp på sinne og bitterhet ut fra egen stolthet, og klare å gå videre - om så vedkommende som har gjort deg urett fortjener det eller ikke. 

Kjærlighet ser ut som det å la en annen komme foran deg i køen, selv etter at vedkommende stjal parkeringsplassen din utenfor butikken og gikk forbi deg med et hånlig blikk. Jeg tror kjærlighet ser ut som det å tilgi en venn som ikke bad om tilgivelse. Jeg tror kjærlighet ser ut som det å snakke godt om og tenke godt om de rundt deg, uavhengig av hvem de er. Jeg tror kjærlighet handler om å si unnskyld, tåle å innrømme at du tok feil og velge å la din egen sans for rettferdighet legges til side for en relasjons beste. Jeg tror kjærlighet handler om å søke det beste i mennesker. 

Det begynner med deg selv. Det er faktisk slik at det å gi et smil vil kunne smitte til et nytt. Det å møte et blikk vil varme et hjerte. Det å gi et godt ord vil egge opp til tusen nye. Din lille stolthet satt til side for å velge å være kjærlighet vil danne ringvirkninger. Derfor kan du og jeg være med på å skape et samfunn hvor kjærlighet har et tydelig utseende - og er gjenkjennbart for mennesker vi møter. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar