Vi mennesker er utrolig lett påvirkelige, syns jeg. Selv er jeg svært lett å overtale - og dessuten god til å overtale andre. Jeg lar meg dessuten lure av andres instagramprofiler, av filmer og ting jeg leser. Lettlurt. Og veldig lett påvirkelig.
Og dette er jo noe å ta tak i - - -
For om jeg er så lett påvirkelig som jeg selv føler at jeg faktisk er, så er jo dette noe jeg bør være obs på i hverdagen!
Tenker jeg egentlig over hva eller hvem jeg lar påvirke meg i hverdagen? Tenker jeg egentlig nøye og grundig over hvem og hva jeg lar snakke inn i livet mitt?
... er det mennesker? Og i så fall: hvilke mennesker? Hvem er de? Hva står de for? Er de ekte, ærlige, gode folk? Eller lar jeg meg påvirke av mennesker med verdier og synspunkt som jeg egentlig ikke står for?
... eller er det ting? Det materialistiske? Og i såfall, hvorfor er det viktig for meg å defineres av ting som ikke har ånd, sjel og kropp? Hva gir det meg, og hva gjør det meg til?
... eller er det ting jeg ser og hører på, ting sansene plukker opp på fra mine omstendigheter? Hva slags filmer og bøker fyller jeg meg med - og hvordan påvirker det meg? Har jeg hobbyer som definerer meg og former meg?
Jeg husker en stund tilbake da jeg var forkjemper mot slengbuksa. Det var noe av det styggeste jeg hadde sett og jeg var helt i sorg over at dette skulle være på moten. (Litt sånn som jeg føler per dags dato om det utrolig grusomme rumpetaska som alle går rundt med og tror er sabla kul bare fordi den er in)... men så skjedde jo det utrolige: jeg så folk med slengbukser ofte nok til at jeg ble vant til det jeg så - og etterhvert ble jeg så vant til det at jeg (nesten) syntes det var kult.
Så lett påvirkelig er jeg visst. Så lett å forme er jeg altså. Skjør, påvirkelig. Som en værhane som flyttes hit og dit med vinden. Som en leireklump, hvor kun et fingeravtrykk her og litt press der er nok til å forandre min form ... trykk meg sammen og form meg som du vil - jeg stritter ikke i mot.
Men nå vet jeg det i alle fall. At det er sånn det er. At det er sånn jeg er. Og da velger jeg å ta tak.
Jeg tenker at en av de viktigste tingene jeg faktisk kan gjøre er å se meg rundt og gjøre meg bevisst på hva livet mitt faktisk består i. For sannheten er jo egentlig enkel - jeg velger selv hvilke mennesker jeg vil ha i livet mitt, hvilke mennesker jeg gir større roller og mer plass enn andre, hvilke filmer jeg skal se, hvilke bøker jeg skal lese og hva slags musikk jeg skal høre på. Jeg velger og skaper mitt eget liv hver eneste dag. Og da er det jo egentlig sant at det er jeg som velger hva som skal få lov til å ta plass i livet mitt og forme meg.
Tenker du over dette noen gang? For er det ikke litt sånn at man formes etter omgivelsene sine? Formes av miljøet? Venner, familie, kultur, normer i samfunnet? Jeg tror det. Jeg tror det er umulig å unngå det, og kanskje spesielt miljøet og de man omgås. Og litt sånn "du blir hva du spiser". Og kanskje kan vi ikke endre på alt vi er uenige i i verden og samfunnet. Men det man faktisk kan endre på er det man fyller seg selv og sitt liv med.
Tenker du noen gang over hvem eller hva du lar snakke inn i livet ditt - og hvordan dette former deg? Har du blitt den du er i dag av konkrete og bevisste valg, eller flyter du med som en død fisk i strømmen?