September

Røde blader utenfor vinduet. Vinden blåser der ute, og det kan hende det blir regn. Jeg tror det blir regn. Men det gjør ikke noe, for jeg kom hit i regnkåpa mi, den fine grønne jeg fikk av mamma, den som beskytter meg mot regnet.  

Jeg har drukket to store kopper kaffe, allerede før klokka 09. Jeg tenker på at jeg har lyst på enda en. Enda en kopp kaffe, før klokka 10. Er jeg avhengig? Ja, jeg er jo det, kanskje. Men det gjør ikke noe. 

Denne helga er den aller siste helg av september måned. Tida går fort, ukene og dagene går fort. Ikke som det var i Thailand, der dagene var lange og varme og eksotiske og eventyrlige. Her rekker jeg ikke tenke meg om før det er Mandag igjen og en ny uke. Snart er det Oktober, og da er høsten i gang for fullt. Da er frost og vinter snart her... er frost og vinter virkelig snart her? 

Snart er det høstferie. Da skal jeg skrive. Da skal jeg sove lenge, sitte opp seint. Da skal jeg drømme meg bort, late meg på sofaen, gå lange ettermiddagsturer, møte venner, drikke kaffe og lese bøker.

Lever jeg for helga, nå? Lever jeg for ferier? Har jeg blitt en sånn A4-person? En A4-person med et A4-liv?

Jeg trodde jeg fryktet A4-livet. Jeg var redd for å drukne i en kjedelig og travel hverdag. Men jeg frykter det ikke lengre nå. Ikke nå som jeg har bestemt meg for å leve livet slik jeg selv vil, ikke slik jeg trodde var forventa av meg. For jeg vet at hverdagen ikke handler om hva du gjør, men hva du gjør med det du har. Jeg vet at livet kan bli slik som man ønsker det, om man bare velger det sånn.

     

For meg handler livet om å nyte små øyeblikk, strekke seg etter sitt potensiale og være takknemlig for alt det gode man har. Det handler om å ta små valg som gjør store forandringer. Ta valg som gir deg det livet du selv vil ha. Ta valg som gjør deg til den personen du ønsker å være. 

Kan man være en person som gjør en forskjell i noens liv? Kan man leve et vanlig og hverdagslig liv og likevel leve et eventyrlig og spennende liv? Ja, kan man ikke det da? Er det ikke det carpe diem betyr? Gripe dagen, gjøre den til din egen? Leve øyeblikket til det fulle?

Mamma og pappa har lært meg å rydde plass og gjøre rom i timeplanen. De er forbilder på akkurat det for tiden. Og det tror jeg er kritisk for å kunne gripe dagen og leve livet sitt som man selv ønsker. Du trenger plass, du trenger rom, du trenger dager som er ledige til å kjenne at du har fri til å ta valg, ikker sånne slitsomme dager der timene allerede er valgt for deg og du blir kastet hit og dit fordi du må.

Vi har bare ett liv her på jorden. Vi har fått tildelt x antall dager og timer som vi kan få leve og gjøre med som vi vil, egentlig. Så hvordan har du valgt å fylle disse dagene og timene? Griper du dagen? Fyller du livet ditt med verdifulle øyeblikk, latter og frihet? Er du den personen du ønsker å være, lever du et liv du elsker? 

♡jeg håper svaret er ja.