Går jeg rundt grøten i mine innlegg?

 

Jeg har mottatt både ris og ros for at jeg skriver innleggene mine slik jeg gjør. Jeg får høre at jeg treffer en nerve hos mange. Hos andre hører jeg at det er så fint hvordan jeg klarer å si så mye uten å fornærme. (Misforstå meg rett; fornærmet har jeg tydeligvis også klart!) Men nå leste jeg nylig en kommentar hvor en spurte seg om hvorfor jeg gikk rundt grøten: Jo, det skal du få svar på nå. 

Jeg har så klart mange subjektive og personlige meninger om ditt og datt (as do we all, right?) De siste årene har jeg fremmet meningene mine på en nok så offentlig plattform hvor hvem som helst har fått lov til å kritisere eller rose meg for det jeg skriver. Det har vært mange positive tilbakemeldinger både offentlig og privat, men jeg har også støtt på provoserte folk som vil ha talerøret mitt kutta av for at jeg skriver det jeg skriver og/eller for at jeg mener det jeg mener. Ikke at det jeg skriver er så voldsomt radikalt spør du meg, men det har da likevel klart å provosere og irritere flere - og kanskje aller helst har jeg irritert og provosert de gangene innleggene mine har vist litt for mye av det Mathilde mener om noe. Rart det der... : ) 

Mine tanker og tekster har aldri vært til for å provosere eller irritere. Tvert i mot har jeg alltid ønsket å skape dialog, nysgjerrighet og være med på å stille spørsmål til temaer jeg selv finner interessante. Dette betyr ikke nødvendigvis at det har vært viktig for meg å slå alle i hodet med mine meninger om hvordan ting skal og ikke skal være; heller dele min historie og dele tanker. Og disse tankene har jeg ønsket å dele med flest mulig mennesker. Du spør meg hvorfor jeg går rundt grøten, og svaret mitt er følgende: Jeg går ikke rundt grøten i innleggene. Men jeg snakker som regel (og helst) generelt enn konkret/spesielt. Og hvorfor gjør jeg det? 

I mange av innleggene mine er det drøfting som står i fokus. Jeg stiller retoriske spørsmål og setter i gang tankene mine (og kanskje dine?) ved å gjøre dette. Hadde jeg tatt to problemstillinger og stilt dem opp mot hverandre, for eksempel vegetarianere versus kjøttetere; og drøftet saken, ja, nesten som ved en skoleoppgave, så ville jeg vel kanskje ha snevret inn publikummet mitt. Og jeg må ærlig si at jeg ikke har sterke tanker rundt dette temaet spesielt. Det jeg kan ha sterke følelser rundt derimot, er jo nettopp dette med å takle uenighet for eksempel. Hvordan vi diskuterer, hvordan vi ter oss i et kommentarfelt, hvordan vi prater til og om mennesker med andre livssyn, religioner, etnisitet og kulturer enn oss selv... Ved å løfte blikket vekk fra det konkrete dilemma føler jeg selv å få mer overblikk - og da kan jeg være med å vekke tankene til flere enn bare de få som tilhører akkurat den spesielle gruppa. For uenighet finnes det mye av, og der kan vi lære mye: om vi så er uenige om ulike ting innenfor ulike temaer. Derfor! Derfor "går jeg rundt grøten", eller som jeg liker å si: derfor skriver jeg generelt og ikke spesielt. Det har aldri handlet om hva jeg mener, eller om det jeg mener faktisk er rett eller galt. Jeg er interessert i dialogen. Jeg er interessert i nysgjerrigheten. Og jeg er interessert i mangfoldet. Det er viktig for meg å kunne tale høyt om hvem jeg er slik at du også kan tørre å gjøre det samme, om det så viser seg å være noe helt annet enn meg... 

Så hvis du som leser syns at jeg skriver litt for generelt og ønsker å vite mer om hva jeg syns om mer konkrete temaer så kan jeg si det så enkelt som dette: Ikke alt er til for å dele med alle. Jeg er en privat person tross at jeg deler mye offentlig ved disse innleggene. Dette gir deg likevel ingen rett til å kreve min mening om det jeg selv ikke ønsker å ytre. Så enkelt er det! Og godt er det! Vi lever heldigvis i et fritt og godt land med ytringsFRIHET. Fri til å tale og fri til å tie, om vi vil... 

Mathilde.