En liten bit - av boka mi

"Vi vet det nå, at ungdommen svarer på drømmer

og at voksenlivet river oss i biter"

Jeg hadde ikke egentlig tenkt at min debututgivelse skulle være en diktsamling og lyriske tekster. Jeg skriver stadig vekk, og jobber for øyeblikket med flere skjønnlitterære romaner som jeg håper en dag å kunne gi ut. Men nå ble det altså noe helt annet i første omgang, og det er jo egentlig helt sprøtt. 

Hvordan denne tekstsamlinga ble til er helt tilfeldig, faktisk. Litt flaks, kanskje. Eller bare akkurat slik det skulle. Ikke vet jeg. 

Jeg satt hjemme en formiddag og organiserte mapper og filer på mac’n min og harddisken min for å få litt oversikt og orden. Der snublet jeg så klart over litt av hvert, og mye av det tekst og korte avsnitt som jeg ikke helt visste hva å bruke til, eller hvordan å utnytte. For hva gjør man med et lite skildrende avsnitt om stjernehimmelen, eller med et par setninger som handler om en ødelagt relasjon eller sosial angst? Vanligvis - i min verden i alle fall - gjør man ingenting med det. Jeg bare skriver det ned - litt sånn, for å få det ut på en eller annen måte, lagre det, kapre det, stilne det - for så å glemme det. For jeg MÅ skrive. Kan liksom ikke la være. Tanker, følelser, scenario som bare dukker opp i hodet mitt, sitater som er fine, en ide... hva som helst, egentlig, skrevet ned. 

"Du e farga, du også, som mæ 

Du og æ e to brikka i et stort, grått puslespill, og ingen kan sjå på nåkka anna
Sånn føles det no"

Denne trangen til å skrive har fulgt meg fra ung alder, og i En liten bit møter dere litt av hvert — dagboksitater, dialoger fra det virkelig liv, men også dialoger diktet opp. Dere vil møte ekte hendelser, ekte folk og ekte minner, men også oppdiktede folk, oppdiktede minner og oppdiktede hendelser. Mennesker jeg har blitt preget av og mennesker jeg ikke egentlig vet noe om. For hodet mitt fungerer sånn. Det å høre noen si, se noen gjøre, observere fremmede bak et vindu på en cafe; alt dette vil kunne inspirere meg til å skrive. Kanskje skildrer jeg det jeg ser, kanskje gjetter jeg på noens historie - eller rett og slett dikter opp alt sammen! Men alt i alt blir det ekte nok da det manifisterer seg frem som sorte små figurer på en hvit vegg. Slik som disse ordene. Og det elsker jeg. Jeg elsker å se hvordan ord kan skape bilder, vekke følelser og beskrive på ulike måter. 

"(...) Jeg er glad ingen husker. Men vi husker at vi blanda rød og hvit. Og det angret vi på etterpå, for å si det sånn"

Jeg fant altså mye forskjellig og dette førte til en skattejakt etter lignende materiale som jeg kunne bruke. Og det fant jeg, både på notater på telefonen min og i diverse skrivebøker og gamle dagbøker. Korte små statements og tanker og skildringer, men også noen lengre tekster. Jeg bestemte meg for å lagre alt på en og samme fil - litt sånn «greier-jeg-ikke-helt-hva-jeg-skal-bruke-til-enda». And voila. En liten bit var blitt til. Tittelen gjenspeiler det jeg gir dere gjennom dette verket: absolutt alt det rare og kaotiske som kan oppstå når du blander drømmer, tanker, minner, fantasi og virkelighet i en og samme mølje, alle med samme tema og motiv: livet.

"Æ har egentlig aldri tenkt over at det æ kjenne på muligens e en slags sosial angst. Da æ gikk ganske rolig over gamle bybro kjent æ plutselig at hjerte dunka litt ekstra, at æ ble litt nervøs liksom (...)" 

For ved å åpne opp ditt indre, se deg skikkelig rundt og observere: virkelig se, virkelig lytte, så vil en verden du ikke visste eksisterte åpne seg opp. Og der kan alt skje. 

Tekstsamlingen er en ganske kort og lettlest samling av ulike tekster. Den kan være en perfekt julegave til en venn, eller lesestoff på en togtur fra oslo til trondheim. Jeg tror (ja, lover omtrent) at du vil finne minst ett dikt gjenkjennelig for deg. For livet er jo ganske det samme for oss alle, sånn egentlig: med sine oppturer og nedturer, og tanker om egen eksistens.  

Send meg ei melding for å bestille boka og få den tilsendt rett i postkassa! 

Vi blogges snart, kjære venner. Stor klem fra meg!