"Hvis livet bare blir praktisk vil jeg ikke være med"

"Hvis livet bare e praktisk så vil æ ikke vær med. Da e det ikke noe gøy lengre. Man må ha noe som ikke e fornuftig av og til. Man må ha litt høyere himmel, sjøl om ingen har gjort det før. Det e kanskje nettopp derfor man må gjør det. Kanskje sitt man der til ingen nytte, eller kanskje man e heldig å ser livet på en annerledes måte etterpå." 

Dette. Dette var ordrett som tatt ut fra hjertene til både Daniel og meg. Vi har begynt å se en serie på nrk som heter "Oppfinneren" - og vi ble så innmari inspirert av livene de levde, og ikke minst av visdomsordene de stadig delte om livet og verden. Daniel ble inspirert fordi han elsker å fikle og lage ting, så klart. Jeg sa det med en gang at den mannen er Daniels tvillingsjel, haha. Jeg ble inspirert fordi det viste meg at det er fullstendig og absolutt mulig å leve livet sitt slik som man selv vil.

Jeg lærer mer og mer for hver eneste dag hvordan jeg ønsker å leve livet mitt, og merker at jeg har et slags skråblikk på hvordan et godt liv ser ut, i alle fall for Daniel og meg. Der er vi heldigvis enige. For jeg vil ikke bare følge etter alle andre - og glemme at jeg får lov til å bestemme helt selv.

Da jeg var yngre trodde jeg at et flott og stort hus, bil, fast jobb og den sikkerheten som samfunnet kan gi meg (om jeg da velger å gi alt av meg selv tilbake til samfunnet så klart) var det jeg ville ha. Nå, derimot, er jeg ikke så sikker! For jeg vil ikke - slik som oppfinneren så pent sa det - at livet kun skal være praktisk og fornuftig. At alt skal handle om å få ting til å gå rundt, eller at man bare følger normen for hva et godt eller skikkelig liv er og skal være.

De siste årene (egentlig helt fra vi gifta oss) har Daniel og jeg prata mye om livet vårt sammen og hvordan vi ønsker at det skal se ut. Og vi har ikke alltid visst eller forstått hva det egentlig har vært, før vi begynte å drømme sammen, be sammen og faktisk bryte ned tanker og ideer - og sette det sammen, nesten som en lite bruksanvisning, på hva vi ønsker og ser for oss kan gjøre oss lykkelige.

... det er ikke hus, bil, båt, hund og fast jobb, for å si det sånn. Praktisk? Ja. Fornuftig? Ja. Trygt? Ja. Vanlig? Ja. Og mye av dette kommer vi jo til å ha, vi også. Men vi kan ikke definere og måle vår lykke i livet i de materialistiske tingene. Jeg tror ikke livet skapes der, nemlig.

Vil vi ha det så innmari praktisk egentlig? Må vi være så sabla fornuftige hele tiden? (Er det egentlig fornuftig å velge det alle velger kun fordi det er vanlig, og ikke fordi det faktisk er det du vil selv?) Og hva er denne tryggheten vi tror vi søker? Vil vi egentlig velge det vanlige livet som vi ser alle rundt oss velger og som ingen klarer å finne noe mening bak uansett? Jeg er ikke så sikker, dere. Det må være noe mer enn bare det. 

"There´s no way I was born to just pay bills and die." 

Kanskje høres jeg helt hippie ut nå. Gammeldags, kanskje. Eller rett og slett nytenkende. Jeg vet ikke helt hvor jeg havner på den skalaen. Det eneste jeg vet er at jeg søker et liv hvor jeg ikke driver og bytter tid mot penger, eller hvor livet mitt går rundt og rundt i sirkler og jeg ikke lengre eier meg selv, eier min egen tid, eier mitt eget hus (for det er det jo banken som eier), eller hvor dagene bare går av seg selv og tiden flyr, og plutselig er vi 30, 40, 50 år. Foreldre, besteforeldre... wow, tida flyr. oy, livet fløy. Og så er det over. Plutselig er dagene som kommer færre enn de som ligger bak. Plutselig har du ikke annet enn minnene å se tilbake på. Og du angrer på at du ikke tok de valgene som det krevde av deg for å få det livet du faktisk ville ha. Noe så enkelt som å ta noen små (eller store) valg som leder deg i den retningen som du ønsker. Du kan leve i en verden som du skaper og designer helt selv. Tenk det da!

Hadde det ikke vært deilig å levd et liv hvor man ikke hele tiden strevde og jobbet og slet seg ut og ikke eide sin egen tid, men man kunne sitte på verandaen og spise vafler en varm sommerdag eller gå en tur ned til sjøen og bestemme seg - uten planlegging - å bli der hele dagen?

   

Jeg driver og leser en del Tove Jansson bøker for tida og finner mye inspirasjon der. Av og til kan barnebøker overraske, hehe. Jeg blir inspirert til å nyte øyeblikkene og leve i nuet - framtida kommer den, uansett, og det er klart man skal tenke frem og planlegge livene sine slik at ting ikke sklir i feil retning. Men det er jo nettopp det da: at du kan velge selv. Hvordan ser du for deg at livet ditt er om 3 år? 5år? 10år? 40år? Hvilke valg kan du ta i dag som påvirker hvem du kan bli? Er du ikke fornøyd med livet ditt slik det er nå, eller usikker på retningen du går? Sett deg ned, senk skuldrene, spis en vaffel og nyt øyeblikket. Og gi deg selv tid til å bare være. Slike øyeblikk er for meg gull verdt - så gull verdt at det rett og slett er sånn jeg vil leve. Deilig, fredfullt og rolig. Leve med de jeg er glad i, og gjøre det jeg elsker å gjøre. Enkelt og greit. Ikke noe press, ikke noe forventning - meg, mitt liv, og det deilige hverdagslivet.

"I mummihuset hadde de pannekaker til frokost - en stor, gul pannekake med bringebærstyltetøy. Dessuten hadde de grøt fra i går, men siden ingen hadde lyst på den bestemte de at den skulle gjemmes til i morgen."

Livet må handle om noe mer enn det å gå i oppoverbakke, det og stadig søke etter bedre omstendigheter og det å bytte bort all sin tid mot jobb og strev. For det er ikke veldig mye tid vi faktisk har fått utdelt her på jorda, om du tenker deg om.

Jeg kjenner at det kribler i hele meg etter å få gjøre noe mer i livet. Gi litt slipp og ta tak i dagen, i livet, i øyeblikkene - og leve.

Herlighet, vi trenger jo å leve!