Hei kjære venner! Hvordan går det!? Jeg håper alt står kjempebra til med deg og dine. Selv har jeg det faktisk utrolig bra! Det er meldt finvær, sommerferien er rundt hjørnet, jeg har energi og er i godt humør dagen lang! I går hadde jeg til og med så mye energi og motivasjon på formiddagen at jeg slengte på meg joggeskoene og dro på en lang og fin joggetur (før frokost!) Hallo, hva skjer.
Men jo. I helga som var streiket macbooken min. Du kan jo se for deg hvor stressa jeg faktisk ble, for tross jeg har alle filer lagret på harddisk (heldigvis), så bruker jeg jo mac´n hver eneste dag! Jeg sjekker mailer, skriver på diverse filer, redigerer ditt og datt, ser serier, facebook, googler... Joda, jeg kan gjøre mye av det på Iphone, men det er rett og slett enklere for meg med en skikkelig mac. Men ja. Den bare: Nope, this is not happening. Heldigvis klarte Daniel å fikse den, så nå er den up and running.
En ting jeg oppdaget ved å ikke ha tilgang til macbooken min var at jeg ganske så fort ble vant til å ikke kunne bruke den. I helga og i begynnelsen av uka (frem til i dag) har jeg vært mye mindre foran pc-skjerm enn vanlig, rett og slett fordi den ikke har vært tilgjengelig! I dag da jeg sto opp og brettet opp laptopen gikk det ikke lange tiden før jeg lukka skjermen igjen, nettopp fordi jeg ikke hadde noe ønske eller behov for å bruke den, sånn egentlig.
Selv nå føles det litt som en waste of time å skrive dette innlegget, men jeg forsøker likevel å skrive et eller annet hver dag som vanlig for å holde skrivelysten og evnen i vigør. Øvelse gjør mester i alle kunster, vet du. Men jo da. Uavhengighet fra skjerm og serier er jo absolutt noe å tenke på. Jeg tror nemlig alle kan ha godt av å få et avbrekk. Jeg skal absolutt gå inn for dette på en enda mer bevisst måte i sommer!
De siste dagene har jeg fått mye betenkningstid og fått mulighet til å gå litt i dybden over ting jeg kjenner på og tenker på, noe jeg ellers klarer å dekke over med støyet fra skjerm og lyd. Jeg har ikke kjent meg så levende på lenge som jeg gjorde i går da jeg spurta opp den siste bakken og hadde nydelig utsikt over grønne sletter. Hjertet dunka, svetten rant og jeg var sterk, levende og fri!
Resten av uka nå skal jeg fortsette å holde meg aktiv i hverdagen: gå turer, møte venner, lese bøker i sola, drikke kaffe, bade. You name it. Selvfølgelig skal jeg skrive også, men først og fremst - ut å leve livet. Kanskje var det faktisk godt for meg å kjenne på savnet etter å ha en skjerm å skrive på, for savn ble fort til vane over ikke å trenge. Nå kan jeg lære å velge den bort - og heller velge den i situasjoner hvor jeg føler at jeg trenger den. Du vet, i stedet for følelsen av at jeg "må" bruke den hver dag og hele tiden hvis jeg kjeder meg.
... for kan det ikke være at kreativitet, tanker og evne til å høre sin egne tanker oppstår i stillhet - og ja, i "kjedsomhet"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.