Hvordan å vedlikeholde vennskap over tid

Hei kjære deg! Håper alt står bra til med deg. Selv har jeg kost meg mye både sosialt og her hjemme de siste dagene, og spesielt i finværet. 

I går hadde jeg en diskusjon med ei venninne grunnet en misforståelse/mis-kommunikasjon, og så endte det (slik det ofte gjør) med en oppklarende og hjerte-fylt dialog over telefon. Og det fikk meg til å tenke litt på vennskapet vårt, og på hvor utrolig fint det er å ha venninner som kjenner meg så godt, og som jeg vet alltid vil være der, uansett hva. Hvordan har vi egentlig endt opp der? For slike vennskap ramler ikke nødvendigvis ned fra himmelen som snø i mai, gjør den vel? (Altså ut av ingenting, haha)

Mine aller nærmeste venninner er faktisk av de jeg har hatt i livet mitt mellom 10-14 år. Det er ikke en selvfølge at alle vennskap varer i så mange år, så her er det en del tanker å gjøre seg om man ønsker å få et vennskap til å stå stødig! Jeg tenkte derfor å dele noen tanker rundt nettopp dette temaet - altså vennskap - med dere. For vi er vel alle i et (eller gjerne flere) vennskap. Noen liker å ha en stor vennegjeng, mens andre trives best med få og nære. Selv anser jeg meg selv for å være litt midt i mellom - men jeg har jo uten tvil en håndfull nære som jeg anser som søstre. Etter omtrent 14 år har vi så klart hatt mange opp - og nedturer, slik det naturlig blir i fleste relasjoner, men nettopp disse dialogene over telefon, konfrontasjonene, tilliten, tilgivelsen og tålmodigheten tror jeg har vært med på å bygge grunnmur for vennskaps-borgen vi har bygget oss nå! Og glad er jeg for det! 

Nedenfor kommer punkter som jeg tror har vært en viktig del som for meg har bygget grunnmuren for vennskapene jeg har med mine aller beste venninner i dag. (Og noen fine bilder av noen fine venner) <3 

1. Kommunikasjon: ærlig og konfronterende. 

Dette spiller en giga rolle i mine vennskap i alle fall. Og da mener jeg ikke bare det å prate sammen, men faktisk det å tørre å være ærlig med hva du kommuniserer. Ta opp de tingene du anser viktig og ha gode dialoger om både nære, sårbare ting - men også de lettere, hverdagslige. Ikke hold tilbake informasjon om du ble snurt for noe venninna di sa - ring og spør, "hva i huleste mente du med det?" Sånn sett slipper man bitterhet, irritasjon og misforståelser. Konfronter og vær ærlig! Hver gang jeg og venninnene mine prater sammen - om det så er noe vi vil konfrontere - så kommer vi alltid nærmere hverandre etterpå. Always a step closer. 

2. Tillit

Gi slipp på frykten for å bli forlatt eller frykten for å bli misforstått. Dette kan være vanskelig - og kanskje spesielt i jentegjenger - at man er redd for at noe skal skje som gjør at man blir skviset ut. Man må huske på at selv om bestevenninna di får en ny venn betyr ikke det at du ikke lengre er viktig for henne. Ha tillit til henne, ha tillit til vennskapet og til deg selv. Og om du så mister venninna di fordi hun ønsket seg nye venner, ja da var hun kanskje ikke den venninna du skulle ha! 

3. Prioritere hverandre

Dette er så klart lett om man bor i samme by og har samme livssituasjon, hvor det å møtes en kveld for et glass vin eller ta en kaffe er esaypeasy. Men så er det jo engang sånn at man blir voksen, noen flytter til en annen by (eller et annet land!), andre får barn - og snart planlegger man å møtes tirsdag om to uker mellom 14-17, eller to dager i påskeferien. Om så hverdagen og livet skjer og du sliter med å finne tid, så er det likevel viktig å skape rom for vennskapene du ønsker å ha i livet ditt. Jeg har selv venninner som bor i andre byer og til og med ei som bor i et land langt borte - men målet vårt er likevel å vedlikeholde kontakt og prioritere hverandre. Her kan man bruke punkt 4 som et grunnleggende fundament: 

4. Ta del i hverandres liv 

Mange av mine vennskap består i snapchat, messenger, gruppechatter, telefonsamtaler, sene treningsøkter en tirsdagskveld etter klokka 21, julebord med jentegjengen en gang i året, men det er en kontinuerlig kontakt i mellom oss alle. For tross tidsforskjell og ulik livssituasjon både internt og lokalt så tar vi likevel del i hverandres liv. Vi sender stadig oppdateringer, holder hverandre nær i stort og smått og inkluderer hverandre i hverdagen. Jeg elsker å få oppdatering på venninna mi sin nye bil eller middagen de spiste i går. Why not, liksom! Vi har jo teknologien som kan bringe oss nærmere sammen. 

5. Initiativ: gi og ta 

Slik som i alle relasjoner kreves det en tosidig villighet i vennskap. Det er vanskelig å vedlikeholde nære relasjoner om det kun er en som tar kontakt og prøver. Jeg tror absolutt man får til det man ønsker, og dermed også det å sende på ei tekstmelding til ei venninne du er glad i og ikke har prata med på ei stund. Det handler rett og slett om å både gi og ta, slik som i en dialog egentlig... Det blir etterhvert motbakke for den ene parten om hun alltid skal sørge for at dere er på plass i vennskapet. 

6. Forståelse og toleranse 

I en vennegjeng er det jo alltid ulikheter blant individene. Noen gjenger er kanskje mer like i humor, verdier og væremåte - enten fordi de har funnet hverandre grunnet dette, eller fordi de har vokst opp sammen og blitt mer like med årene. Men så kommer det likevel situasjoner i livet hvor en kanskje "vokser fra" hverandre på enkelte områder. Når bestevenninna plutselig får barn og hus, og du selv fortsatt er student og singel, blir naturlig nok livssituasjonene deres veldig ulike. Da er det jo viktig for begge to å ha forståelse og tålmodighet med den andre. Det er ikke rettferdig av studenten å kreve like mye tid og oppmerksomhet fra venninna si nå som før. Det er heller ikke rettferdig at barnemammaen aldri kan ta seg råd til en kaffedate med venninna si de neste fem årene bare fordi hun har barn. Jeg tror det er viktig å ha både tålmodighet, respekt og toleranse for at man kan være ulike i livssituasjon, så vel som i verdier, personlighet, stil og ønsker. Man kan likevel være bestevenninner selv om venninna di elsker hiphop og du selv liker instrumental og klassisk musikk. Da kan man vel bare bytte på hva man hører på da!? ;-) 

7. Gode samtaler så vel som gøy

Dialog er en av de tingene som bringer mennesker nærmere, tror jeg. Dialogen og språket (kommunikasjonen rett og slett) er med på vise hvem en er, og dermed lærer man jo å kjenne jo mer tid man bruker med noen og gjennom samtalene. For meg er det fint å ha vennskap som byr både på de dype, nære samtalene - så vel som det å bare le, fjase og ha det innmari gøy sammen! Variasjon og bevegelse i samtalene er key for å skape trygghet og nærhet. 

8. Tenk det beste om din venn, ikke anta det verste 

Det er fort gjort å tenke at venninna di ikke vil henge med deg bare fordi hun dro på cafe med en felles venn uten å spørre deg om å være med. Man kan bli snurt fordi man hørte at hun sa et eller annet om deg som hun ikke har pratet med deg om enda. Kanskje misforsto du en kommentar hun sa, og furter i stillhet i stedet for å konfrontere. Jeg tror det er en svært viktig faktor å faktisk tenke det beste om en venn. Søk hjerte til vedkommende - og om du så kjenner henne og vet hennes verdier og hva hun står for, så vet du fort også at hun ikke mente noe vondt. Selv ønsker jo jeg også å ha mulighet til å gjøre feil uten at mine venner skal tenke og anta det verste om meg! Gi derfor venninna di den samme respekten som du ønsker og håper å få selv. 

9. Lær å kjenn hverandre 

Jo mer man investerer i et annet menneske, jo mer lærer man naturlig nok å kjenne. Jeg tror en av de tingene de aller fleste kan ha godt av å gjøre er å lære å kjenne menneskene du har i livet ditt. Hva er det som gjør vedkommende glad? Hva slags musikk liker hun? Er hun introvert, ekstrovert? Hva kan jeg gjøre for å muntre henne opp på en dårlig dag? I enkelte vennskap jeg har kan jeg med bare et blikk kartlegge vedkommendes tankemønster eller dagsform, slik jeg kan med for eksempel ektemannen min. Det er lett å se på en du kjenner godt om han eller hun er sliten, deppa eller glad (med mindre vedkommende er sykt flink til å fake det). Det er dessuten en kontinuerlig prosess da jeg tror vi mennesker vokser og utvikler oss stadig vekk. Det er jo en grunn til at du kanskje ikke lengre kjenner barndomsvenninna di like godt som du gjorde da du hang med henne hver dag fra alder 11-14. Vi forandrer oss. 

10. Backing, backing, backing

For meg er det en enorm trygghet å ha venner som heier på meg, oppmuntrer og backer meg. I situasjoner hvor jeg er frustrert, har noe å feire eller har noe å sørge over så kan jeg alltid snu meg til nære venner og få backing, støtte og gode råd. Her tenker jeg at det er viktig å være like mye til støtte for dine venner som det de er for deg. (You know, gi og ta aka punkt 5). I vennskap kan man være hverandres stillas og bytte litt på hvem som står i spissen for styrke og råd. Livet skjer og er skiftende i sine sesonger og livsendringer. Noen ganger trenger du backing, og andre ganger er det noen andre som trenger det.