Minimalisme?

Den siste uka(ukene?) har jeg gått over klesskapet mitt om og om og om igjen for å fjerne klær og forsøke å snevre ned til så lite som mulig. Jeg har nemlig sett ulike Minimalisme-videoer på youtube, og da er det klart jeg blir inspirert!

Men, det skal sies at det er mye vanskeligere enn jeg trodde det skulle være! Jeg tenkte at jeg skulle klare å kvitte meg med masse og ha en liten dunge liggende igjen. Dessverre ble realiteten at jeg etter å ha kvittet meg med enorme mengder, så har jeg fortsatt enormt mye igjen.
= altså, har jeg hatt ENORMTMYEKLÆR i skapet mitt...
Heldigvis har jeg nå snevret ned og kvitta meg med utrolig mye! Det er bare det at jeg ikke føler meg helt ferdig.

Jeg har fortsatt alt for mye klær. Jeg har fortsatt mye(!) mer enn jeg noen gang kommer til å trenge - og likevel sliter jeg med å fjerne greier jeg har liggende. Sannheten er at jeg liker å ha ulike plagg å velge i!

Og dette utfordrer meg veldig. Jeg innser nemlig hvor materialistisk jeg faktisk er. Hvordan kan jeg kvitte meg med det tankesettet? Hvordan skal jeg klare å gi ifra meg klær og være villig til å leve med mindre i klesskapet? For det er en ting å kvitte seg med klær som er litt sånn "tja, denne er jeg ikke veldig glad i, eller denne bruker jeg aldri, eller denne er ikke så fin..." men det er verre å kvitte seg med noe som du faktisk liker, som ser bra ut på deg  - men som du rett og slett aldri bruker og som da bare blir hengende i skapet. 

Kommer jeg til å savne de plaggene? Svaret er mest sannsynlig nei. Jeg kommer nok ikke til å savne de klærne jeg gir i fra meg fordi jeg kommer til å glemme at jeg noensinne eide dem. Men akkurat nå - nå som jeg prøver dem på, ser over dem, husker at jeg har dem så tenker jeg så klart: Å, denne er jo råfin, den må jeg huske å bruke i sommer.

... men husker jeg å bruke den?
NOPE. Og det må vel være tegn nok i seg selv?
Mens jeg sitter her tenker jeg på en topp som jeg vurderer å bytte fra meg eller gi til Fretex. Det er en pen bluse, perfekt til sommeren. Men jeg bruker den aldri lengre. 

... og jeg har faktisk flere av de plaggene. Og da må vel trikset være å gi dem fra seg så noen andre kan gi klærne nytt liv? 

Jeg kommer nok ikke til å bli en minimalist, men målet er å bli mindre materialistisk i alle fall. Jeg har alltid vært veldig glad i tingene mine og spesielt klærne mine - men jeg kjenner nå at det er på tide å gi i fra seg kontrollen, tenke kvalitet over kvantitet, og være villig til å leve med mindre å velge i.

Jeg har hørt at man ikke kan kjøpe seg glede, og det tror jeg er sant. Det å eie ting kan gi midlertidig glede - men etterhvert fades denne gleden, og den rusen man får av å kjøpe nye klær frister nok en gang. Og nettopp derfor ønsker jeg å bli mer minimalistisk og eie færre plagg enn det jeg gjør nå. Jeg ønsker ikke at noe skal ha kontroll over meg og mitt liv, og i alle fall ikke noe så overfladisk og livløst som materialistiske ting. Livløse, uorganiske, kalde, sjel-løse gjenstander. De skal så absolutt ikke få styre meg og mitt liv.

Jeg håper så klart jeg skal klare å snevre ned i det lange løp slik at jeg en dag kan se over klesskapet mitt og være fornøyd med en liten mengde klær. Men alt til sin tid, og alt i sitt tempo. 

Nå må jeg bare klare å overtale meg selv til å kvitte meg med den sommerblusen...