La det være dans!

Jeg fant meg selv i dansen. Dansen er en del av meg. Da jeg var 13 år begynte jeg på dans sammen med noen av mine nærmeste venner, og det var her vi begynte å danne vår identitet i kunstformen. Og vi fikk ikke nok! Vi danset flere ganger i uka – og vi øvde både på piruetter, nye løft og hopp etter skoletid, og gjorde vårt ytterste for å vokse og bli bedre.

For en glede det var å kunne uttrykke seg, lære, skape og inspireres av noe så spennende og uttrykksfullt som dans, og lære hvordan å bruke sin kropp til å formidle. 

Jeg har fått prøvd meg som assistentlærer, som danselærer, som frilans koreograf, som både leder av og del av danseteam som reiste rundt om i Trondheim og ved anledning andre byer og utland for å framføre og undervise – og jeg har sett hvordan dans er med på å skape glede og bevegelsesevne hos barn og unge. 

Jeg er så glad for at jeg valgte å begynne på dans da jeg var yngre. Dansen har fulgt meg siden. Selv da jeg flytta til utlandet var jeg del av danseteam og dansespor på skolen jeg gikk i California, og fikk mulighet til å utvikle min evne i improvisasjon,  koreografi og formidling. 

Og for et år siden tenkte jeg at det var over. Jeg tenkte at jeg var ferdig med dans og at jeg skulle gå videre til andre kreative kunstformer.  

Men jeg tok jammen feil. For er man bitt av dansebasillen blir man nok aldri helt kvitt den. Jeg gleder meg over å ha vokst opp som danser ila ungdomsskole og videregående – årene mine. I dansen fant jeg trygghet og selvtillit. Jeg lærte å utfordre meg selv, vokse både teknisk, i styrke og tøyelighet, men også teatralsk og i min formidlingsevne, og ikke minst i min kreative utfoldelse. Jeg har lært å bruke hele meg min kropp til å formidle og skape – og det er spennende. Jeg har lært å være kreativ, tenke utenfor boksen, lært å se at hardt arbeid og glede i det man gjør utgjør stor forskjell og at kreativitet er noe jeg setter svært, svært høyt.

Nå er min danseglede og kreativitet satt i flamme igjen. Til høsten kommer til Melhus Onstage for å undervise i ulike stiler – og jeg kjenner at det kribler i hele meg. 

DANSEGLEDEN er tilbake, og jeg håper at foreldre vil vurdere å la sitt barn oppleve og lære gjennom dansen det jeg selv har opplevd og lært. 

Og du! Om det så ikke er dans – la det være musikk. La det være kunst. La det være litteratur. La det være skriving. La det være lagsport eller annen sport. La det være turn eller speider eller noe som helst – noe som kan skape kreativitet, sette fyr og flamme i fantasien og ikke minst, noe som gjør at man føler på en tilhørighet til noe man holder på med og som føles viktig. Jeg brenner for at barn og unge skal lære at det finnes så mye gøy man kan holde på med – om man så bare løfter fjeset opp fra skjermen og ser ut ytterdøra fra hjemmet sitt. La kreativitet og fantasi være drivkraften i dine barn og unges liv. 

Jeg er glad jeg vokste opp da jeg vokste opp, og sosiale medier og teknologien ikke var kommet så langt som den er nå. Men jeg tror det er viktigere nå enn noen sinne å la de unge få mulighet til kreativitet og vekst, sett bort fra de små lysende skjermer som stjeler tiden fra oss. 

La det være dans. La det være musikk. La det være fotball eller håndball. La ditt barn lære hvordan å jobbe hardt, samarbeide, sette seg mål og kjenne på mestringsfølelse!