Jeg lærte mye av de hånlige kommentarene

Hei alle sammen! Hvordan går det med folk? Jeg er helt satt ut av at det faktisk er -12 ute, i alle fall her i Trondheim! I dag valgte jeg å sitte hjemme og jobbe med pensum selv, noe som er litt digg å kunne gjøre ettersom ingenting av studiet mitt er obligatorisk. Da kan jeg sitte i sofaen med en kopp kaffe og ta den tida jeg selv trenger for å komme meg gjennom pensum. (Innrømmer at motivasjonen enda ikke har henta meg inn etter nyttår)...

I går satt jeg (dumme, dumme meg) og leste kommentarer til et vg-intervju og til et facebook innlegg som Amnesty la ut. Ja, det handlet om Prideparaden - og om enkelte skulle eller ikke skulle delta på dette i sommer. Jeg har ikke tenkt å fremme min mening om den saken, men det jeg skal fremme min mening om er hvordan vi mennesker faktisk oppfører oss når noe slikt oppstår. Jeg er rett og slett sjokkert over den norske befolkning og hvordan vi prater om og til våre medmennesker.

En ting er jo å være uenige i noens synspunkter - det er så og si umulig at alle mennesker skal klare å være enige i absolutt alt. Men det å være så utrolig usaklig, stygge og faktisk se ned på mennesker som tenker annerledes enn deg selv, kun på grunnlag av nettopp det - det gjør meg sjokkert og faktisk litt skremt. 

Jeg selv ser meg selv som kristen, og anser mitt forhold med Gud som både nært og ekte. Jeg er vant til at dette er uvant for mange, og at det at jeg faktisk prater til Gud gjør at folk løfter bryna og sier: "Å ja, serr?" Men av erfaring har jeg opplevd at vi i dag klarer å akseptere hverandres synspunkter, at vi er nysgjerrige og åpne - og at vi klarer å være enige om å være uenige om ting. Vi klarer å behandle hverandre med respekt og toleranse, uavhengig av hva vi tror på - og om det er det samme eller ikke. Sånn sett ser jeg at vi har kommet langt! 

Men så leste jeg over kommentarene i går, og ble rystet. For der så jeg lite av toleranse, lite forståelse og lite respekt. Mange - både med samme og ikke samme synspunkter - klarte å prate saklig og fremme sine argumenter på gode måter, men de jeg er sjokkerte over er faktisk flertallet. Voksne, oppegående(?) mennesker som bruker skjellsord, som er hånlige, som latterliggjør og som for eksempel kaller den kristne tro for både gammeldags og middelaldrende, som kommer med påstander om at kristne mener ditt og datt og bruker Bibelen helt tatt ut av kontekst for å liksom "ta" de kristne på noe som i alle fall ikke jeg som kristen står for. 

Jeg tenker at det må være lov å ha verdier som ikke stemmer overens med dine egne. Jeg prøver aldri å buse inn i andre menneskers liv å fortelle dem hvordan å leve livet sitt eller hvordan de skal tenke - og jeg forventer at andre behandler meg på samme måte. 

Er vi ikke frie til å tenke og tro på det vi selv vil her i Norge? 

Mitt inntrykk - etter å ha lest de kommentarene - er at mange i Norge lar seg provosere av at enkelte har tanker om ting som ikke stemmer med flertallet. Er du ikke en del av flertallets tanker er du fordomsfull og du er gammeldags - og det skal være lov å latterliggjøre deg. 

Vær uenig med meg. Si at det jeg tror på høres helt sprøtt og rart ut for deg. Det er helt greit, det har jeg absolutt ingenting i mot. Men gjør det på en voksen måte da. Gjør det på en saklig måte. Vis kjærlighet, toleranse og forståelse. Tenk det beste om de rundt deg. Sannheten er, nemlig, at mennesker som regel tenker og tror om livet slik de selv mener og tror er det beste - for seg selv og for de man er glad i, og for samfunnet man lever i. Jeg tror ikke politiske debatter og store diskusjoner egentlig kommer fra at en av partene er ond eller ønsker noen noe som helst vondt! Det handler rett og slett om at man ser verden på en annen måte. 

Jeg lærte altså mye på å lese disse kommentarene:
1. Ikke la deg påvirke så voldsomt av det som står der. Jeg ble i alle fall rystet, såra og irritert av så mange kommentarer. 

1b. Men jeg ble også letta, glad og trygg da enkelte klarte å diskutere på en voksen og fin måte. Det fins altså håp for menneskeheten.
2. Jeg lærte at det finnes mennesker der ute som rett og slett ikke vet hvordan å behandle mennesker som tenker og mener ting som er annerledes enn deg selv. Det finnes dessuten mennesker som legger ord i munnen på deg før du har rukket å si noe som helst. 

3. Jeg lærte at det fins utallige mange mennesker som kan være sykt teite.
4. Men jeg lærte også at mennesker kan være sykt kjærlighetsfulle og forståelsesfulle, selv med et annet synspunkt enn deg selv.

... og da kan jeg heldigvis puste lettet ut. For om det finnes noen der ute som kan se meg i øynene, mene noe helt annet enn meg men likevel vise respekt og kjærlighet, ja da har vi som mennesker kommet langt.